Det er sant når det er sagt
at vår ære og vår makt
var hos dem som sto på vakt
og i sin våte grav ble lagt.
Men ennå ingen bauta står
over henne som i lange år
satt med barn i trange kår
og strevde ensom på en gård.
Om det var kamp for daglig brød
og matauk ifra land og sjø,
du rodde “skuta” trygg og stø
for dine to små menneskefrø.
Du ble vel ofte overgitt
over det at lønn for strevet ditt
kun var en større appetitt
og klesplagg som ble slitt.
For vi slet hull på hæl og tå
så du satt støtt med nål og tråd
og lappet eller skjøtte på
plagg som var blitt altfor små.
Ja, du øste av din brønn
uten krav på noen lønn,
og tok din datter og din sønn
også med på aftenbønn.
Vi fryktet alltid for beskjed
om skip som var gått ned
og for hva som kunne skje
med båten far var med.
Vi har som voksne først forstått
hva vi i barndommen har fått
med en mor som stolt og flott
sin “eksamen” har bestått.
Ha takk for alt hva du har gitt,
for livet - og for alt hva du har slitt!
Nå, når du til støv er blitt
reises bautaen over minnet ditt.